Det er som om noe skjer

” Det ligger noe i luften” Har du hørt det før? Hvis du har så kan det være at du nikker eller smiler gjenkjennende til det, jeg har ofte hørt det i mange ulike settinger. Og kanskje det er noe smittsomt som går… jeg vet ikke jeg men i dag fikk jeg vite at enda et par skilles. Etter 32 år så har hun funnet ut at gresset er grønnere på andre siden, så det var visst bedre å finne seg noe annet eller noe annet. Hva skjer liksom? Hun hadde verdens flotteste liv, trygg økonomi og en ektefelle som forgudet henne. Men det var ikke nok tydeligvis. Og jeg kjente en slags skrekk i meg, hva om det skjer hos oss også? Hva om jeg igjen mister en person som er viktig for meg. Hva om jeg ikke er god nok lengre for han? Hva om jeg ikke lengre har han å krype inntil om kvelden, eller å smile og le sammen med, dele de gode og mindre gode stundene. Hva om alt bare ble borte? Hva har jeg da igjen annet enn de flotte barna mine. Ikke at jeg er opptatt av verdier og gjenstander men jeg er opptatt av mannen min. Han jeg elsker og er takknemlig for er i livet vårt. Han som stiller opp for barna mine, og som en insta pappa for de, og da mener jeg ikke instagram men en slags bonuspappa. Jeg tenker at det er ofte litt for lett å bare la dagene fare fra dag til dag, ja som en humle som bare suser forbi sivet. Det er viktig at vi mennesker lærer oss at vi ikke må ta ting for gitt.

Jeg har i dag fått meg en liten oppvekker. En slags Wake up  call. Som gjør at jeg tenker at det blir forandringer. Sann kjærlighet er ikke like lett å ta vare på. Det er vel noe vi ofte hører om i de mange Disney filmene. Men hva er sann kjærlighet for deg? Hva ligger i de ordene, før du svarer, lytt til hjertet ditt. Det forteller deg hva sann kjærlighet er for nettopp deg. Ingen andre enn deg og dine kan fortelle DEG svaret på det. Av og til er det bra at man får noen av livets realiteter på en måte i ansiktet fordi da vet man at det kan skje selv de beste. Man vet aldri hva neste dag bringer. Og for det paret jeg nevnte så er det en ny hverdag som skal skapes. Det er mange rare og vonde følelser inne i bildet og jeg vet ikke alt, men det er viktig å være der for de begge.

Dag 2.

God morgen alle sammen. Er dere klare for den første uken i desember? I dag skriver vi 2 desember og i går tente vi det aller første advents lyset.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Jeg kjenner at jeg er klar for denne dagen, den ene kleskurven bugner av møkkete klær og sengetøy etter en helg med full rulle og stormene jubel , mens den andre har rene klær som bare venter på å bli brettet sammen. Så det blir vel dagens gjøremål. Samt skifte på alle sengene, men jeg må få vekk klesvasken som allerede er i gang, og de andre maskinene som venter. Jaja husmorpoeng eller hva? Uansett så håper jeg at dere fikk en knallstart på Desember i går og som også var den første søndagen i advent. Jeg er mer eller mindre klar for en ny måned  og juleforberedelser. Jeg har sakte men sikkert vent meg til at jeg må ta det i mitt tempo, jeg klarer ikke å gjøre noe annet. I dag er A tilbake på skolen igjen, heldigvis, jeg er så glad for at det gikk bra.  I dag kommer mamma hjem fra Turen hun har vært på, håper hun har hatt en fin tur. På onsdag kommer hun hit og det blir bra, hun blir noen dager( håper jeg) og så er vi da fort rett ved juleaften. Men jeg håper dere har hatt en god morgen start og nå er det å starte maskin nr 2 eller 3.

Hvit jul….

Reklame/

Jeg har lyst til å skrive om et tema. Et tema som er  til tider mye omdiskutert både her og der i mange hjem. Og det er hvit jul. Når jeg hører ordet hvit jul så går tankene mine til snø som daler ned, hvitt på bakken og en real julestemning, og jeg hadde eller har fortsatt et håp om at det er det som kommer til å være. Men når jeg skriver ordene hvit jul så tenker jeg ikke på vær fenomenet snø, men dette med alkohol og jul. Vi vet at veldig mange barn vokser opp i hjem der det er normalt forbruk, og det er ikke det at man ikke skal få ta seg et glass vin til maten som man har på juleaften. Men  i mange, ja alt for mange hjem er det sånn at det ene glasset blir til mange og man endrer holdninger og oppfører seg så annerledes at barn blir utrygge. Og mange opplever dessverre at en eller begge foreldre ligger på sofaen, hvor de har sovnet pga at det ble for mange innenbords.  Har du hørt om dette her- https://hvitjul.no/. I dag har jeg skrevet under for å støtte de. Her i huset er det kun mannen som tar seg et glass vin til maten, men det stopper der. Jeg drikker ikke selv og det vil derfor alltid være at jeg er edru mens mannen han er vel å regne som edru med veldig lite alkohol i blodet, og vi har jo nesten voksne barn, men til tross for dette at de er nesten voksne så blir det ikke konsum her av alkohol. Mine barn skal ikke se at mamma eller stefar ligger på sofaen eller i senga døddrukne… Jeg har selv gått med en slik gnuende følelse i magen , ikke visst hva som ventet hjemme, og det er en følelse jeg ikke unner noen. Det er noe av det verste som finnes, fordi det skaper en sånn uhygge hjemme. Jeg vet at det er de som har det verre enn jeg hadde det men jeg tenker at når man står oppi det føles det veldig tungt og alene.Man blir skremt. Jeg kjente at når jeg nå så denne kampanjen så ble jeg ganske så satt ut, selv om jeg skrev under og støtter de så vet jeg at minner kom tilbake. Jeg savnet denne trygge havnen som de voksne var. Hva med deg? Skriver du under eller mener du at dette er det ingen som har noe med? Er det er personlig valg som ingen skal legge seg borti? Har du barn? Hvordan reagerer dine barn på når det er alkohol i bildet? Jeg bare lurer. Har du noen gang selv fundert på hva barna tenker når et glass blir til 2, 3,4 ,5 og du blir mye mer annerledes. Det er ikke greit og jeg tenker at det er viktig at man ikke glemmer at ja det er familiens høytid men det er barnas jul. Det er jo de som skal ha fokus de dagene, og det er viktig å ikke glemme. Så bli med, signer du også og vis din støtte, og ikke minst la barna da f en flott julefeiring  i julen

 

Kjære mamma, kjære pappa og til deg som er skoleelev.

I dag er det skikkelig regn her på Jæren og sikkert mange , mange andre steder også. Og når klokka er rett før 0800 da er det på denne tiden ikke veldig lyst ute, nei nesten litt mer skumrings mørkt. Og derfor har jeg lyst til å vise dere en ting, dere som er skoleelev, eller til deg som er mamma eller pappa til en av de flotte ungene som går til skolen nå på morgenkvisten. Har dere sett denne før? Da jeg var barn fantes denne i mange utgaver og figurer og mange var runde med fine logoer på. Dette er en  refleks. Hva er poenget mitt med å skrive dette innlegget? Jo her kommer det. Vanligvis så er jeg ikke ute å farter på den tiden av dagen men dette er noe jeg av og til må gjøre så da er det jo å ha årvåkent blikk. Hvorfor? Det er en grunn og 2 store grunner. Vil dere høre? Grunn en: Det er vått, mørkt og våt asfalt og sikten er ikke akkurat den best rett og slett. Men jeg kjører alltid med hjerte i halsen fordi: Barna deres har ikke alltid refleks. Noen har fine vester og merker på sekkene sine mens andre ikke har noe og attpåtil har mørke klær. Og når man da opplever at ungene tror at de blir sett og enten sykler eller løper over veien uten å tenke på om sjåføren ser de. Ja jeg som voksen, og sjåfør har det fulle og hele ansvaret , noe jeg er 100% klar over så er det ikke lett når de kommer uten refleks og mørkt kledd, kommer via en hekk eller noe og bare løper rett over veien. 

 

Jeg vet ikke med deg , du som er opphavet til det fantastiske avkommet ditt men jeg vil ikke måtte risikere å måtte være den som kjører på barnet ditt fordi det løp mørkkledd over veien. Jeg har ikke lyst til å være den som når jeg legger meg om kvelden vet at den dagen ble jeg nesten en drapsmann eller at jeg faktisk snudde livet opp ned ikke bare til oss men også til en familie som mistet et barn/ ungdom. Jeg vil gjerne kunne kjøre bil om morgenen uten å måtte ha maxpuls og hjerte i halsen. Det koster så lite, ja refleksen jeg viste koster under 20 kroner i butikker. Det er mange ting man må ha når man får barn, og har man førerkort og bil så er gjerne et barnesete noe av det man legger mange penger i, men hvorfor gjør vi ikke det samme når barna begynner på skolen, men da flytter pengene fra barnesete til refleks eller refleksvest.  Jeg nevnte flere grunner og grunn nr2: Ikke alle biler rekker å stoppe selv om de kjører i 20 km eller lavere når barna kommer syklende. Det er veldig bra med fysisk aktivitet og at barna kommer seg på skolen er enda bedre men, hva med  å innprente de  med at bilene ikke alltid kan klare å stoppe. Som når man tror det er klart og begynner å kjøre sakte men sikkert frem og der kommer det en syklist. Jeg vet at mange foreldre gruer seg for å sende barna langs skoleveien alene, men man bør  i den minste passe på at de har klær eller refleks som gjør at de syntes.  Vi har ingen å miste , ikke noen i det hele. Og hvorfor utsette de for den faren som er, eller at man risikerer at noen blir drapsmann på ens eget barn. KLart at alle , ja absolutt alle har et ansvar her, ikke bare barna eller foreldrene men også alle som ferdes ute i trafikken. Alle har vi et felles ansvar for at alle kommer seg trygt frem enten det er hjem eller hvor. Jeg vet alt for godt hvor fort ting kan skje, jeg lukker ikke øyne for at det er jeg som voksen og som sjåfør som har det fulle ansvar men man kommer langt og lengre enn langt ved å lære barna sine trafikksikkerhet og gi de en refleks til å henge på jakke, sekk, ja mer enn en er enda bedre. “I dag kunne jeg blitt en drapsmann”, var det en som sa fordi jeg ikke så de som kom ut av mørket, men plutselig sto barnet der. Ja det er skummelt. Ofte er jeg glad at det gikk bra denne morgenen også, men jeg skal jo ikke være nødt til å tenke sånn.  Jeg kan ikke alltid kjøre der det ikke er barn på morgenen fordi på denne tiden kommer de til alle døgnets tider. Jeg er ikke perfekt jeg heller, men jeg vet at da mine barn var små( som jo er lenge siden nå) så var refleks noe som satt på, ja jeg kunne glemme på meg selv, fy skam meg, men ungene hadde refleks. La ditt barn komme trygt frem. La ditt barn kunne legge seg trygt i sengen sin hjemme på rommet fordi det kom helt og trygt hjem. Ikke la noen bli drapsmann fordi du ikke sikret barnet ditt med refleks. Gjør veien trygg for alle enten de går eller kjører bil. Og dersom ditt barn sykler, pass på at de også har refleks, lys på sykkelen og at de ikke bare freser på, og satser på at de vil bli sett. Takk

Tidlig morgen og en ny dag.

Langt borte hører jeg vekkeklokka. Langt vekke hører jeg meg selv mumle at jeg kommer. God morgen kjære sier mannen min, før han går ned for å ordne frokosten han skal ha med på jobben. Jeg må enten jeg vil eller ikke kjøre han på jobben fordi jeg må ha mulighet til å komme meg fra A til B fordi jeg har noen små ting som skal fikses i dag, og siden det regner godt, ja da er det jo greit at jeg har bilen. Ja det er så inni hampen grusom kjedelig med dette regnet. Jeg elsker Jæren men jeg begynner å bli leie nå. Nå holder det syntes jeg.  Men det er nok ikke sånn at min stemme høres der. Så hva da? JO da må man bare gjøre det  beste ut av det, og håpe at det til tross for en sånn kjølig start på dagen ( det er 6 varmegrader, men det er så surt likevel) så er jeg klar for å starte dagen. Hva med deg?Min gamle gode tekopp fikk være den som jeg brukte i dag. Jeg husker da dette var den eneste koppen jeg ville ha, kun den jeg brukte, både til kald og varm drikke. Men så ble den stående  i en eske helt til jeg fant den frem igjen. Nå er den godt brukt, ja nesten hver eneste dag. Er det ikke sånn da at vi finner våre favoritt kopper? Jeg tror det. I dag er det litt ting som skal gjøres men vi satser på at været blir bedre sånn at man kan være ute litte grann. Uansett så er det sånn at det er mer enn nok å gjøre her hjemme, spesielt i 2 etg. Så det blir vel dagens store prosjekt, det er egentlig sånn at det er A sin oppgave men eg skal ta det, for denne gang. Men det må nok litt mer rutiner inn der i gården , men man kan alltid forbedre seg ikke sant? NOk om det nå er det mer te og så begynne med å mate hunder. Det er noe som må til det også. Snakkes

I dag var jeg skikkelig redd

og banker forsiktig på døra. Den lurer på om den kan få komme inn. Selvfølgelig er den velkommen. I dag har det vært en ganske tøff da jeg fikk tlf fra A om at han var skadet i ryggen og om jeg kunne komme. Jeg tror aldri jeg har løpt så fort bort, for selvfølgelig var bilen på jobben til mannen og det var raskere for meg å løpe bort……… Heldigvis er det ikke så langt bort. Da jeg kom dit var det en svært omtomlet gutt som har sterke smerter, jeg foretok en rask vurdering( ja jeg kan det) og fant ut at det var ikke mulig eller medisinsk forsvarlig å få han inn på en annen måte enn via 113- han var for smertepåvirket. Så da ambulansen var kommet på plass, og han var trygt plassert hos de, tok jeg med meg bagen hans hjem og så kom mannen med bilen, og kursen gikk mot sykehuset. Heldigvis lite trafikk. Jeg kjente mamma ♥ dunket veldig. 10000 vis av tanker bare skylte igjennom hodet og jeg visste ikke hvilke funn de ville gjøre. Men jeg visste at det viktigste av alt er at jeg klarte å være rolig som bare det når jeg skulle dit hvor han lå. Jeg visste at mistet jeg masken så ble det feil for han. Jeg følte at jeg var redd for at han skulle bli redd, hvis jeg viste hvor redd jeg var. Etter mange og lange undersøkelser ble det ikke funnet noen store ting hos han. Nakken var jo noe av det som de var ekstra bekymret for men heldigvis ikke noe der, men han har blitt ” sykemeldt” frem til og med fredag. Så vi får se hva natten viser. Men jeg er veldig glad for at jeg kunne ringe til en venninne av meg og søke litt støtte hos henne. Mannen hadde dessverre ikke noen mulighet å bli med inn pga hastejobb på jobben sin. Men hvis A hadde blitt liggende så hadde han selvfølgelig kommet innover. 

Så nå er mannen og A i gang med å se en eller annen film, jeg orket ikke se den pga den ble hakket for blodig eller voldelig, er ikke så enormt glad i de filmene rett og slettSå jeg satte meg litt unna, og har på musikken jeg liker, akkurat nå er det julemusikk på øret så jeg koser meg. Men jeg kjenner at jeg skal snart legge meg pga at jeg verker i alle muskler etter dagens løping men hva gjør man ikke. Så derfor tenker jeg at jeg skal flytte sengetøyet vårt opp i 2 etg fordi han får vårt rom i natt. Så tar vi morgendagen som den kommer rett og slett. Ha en god natt

Som piler på villspor

Man setter seg ned, finner frem tekoppen, pc og er så klar til å begynne å få ned et innlegg, men hva skjer? Man får kanskje, bare kanskje ned noen ord på denne blanke siden som er på bloggen men så ender det med at man leser det og så sletter det. Og jeg føler at det er vel det som er gjengs. Jeg søker etter inspirasjon men hva skjer? Ingenting… Rett og slett. Jeg føler jo at tankene og meningene mine bare farer som sånne småpiler i egne baner og ikke klarer å lande noe fornuftig i det hele. Grrr altså. Og jeg opplever at det er som om det jeg skriver føles som om det er en 5 åring som skriver. Så elendig er det at det er en eneste stor skam? Jeg vet ikke hva som skjer men hodet henger ikke med rett og slett- betyr det at jeg er ferdig med dette her? Bør jeg bare legge bloggen død og begravet? Nei jeg vet ikke, men det var som om det hang en slags sky over meg og hodet føles nyttesløst og jeg tenker at det faller ikke for meg, fordi jeg ikke alltid vet hva jeg skal skrive om, eller om jeg heller burde hatt en rød tråd i hele bloggen min. Jeg har vært inne å lest mange blogger og det jeg innser at jeg har langt dit som de er. Livet mitt er ganske så kjedelig og jeg tror at jeg må bruke dagene til å tenke på om jeg skal legge en ny list for bloggen min. Hvis du skulle sagt noe, hva vil du lese om når du leser en blogg? Er det viktig for deg at bloggeren har avtaler med diverse nettbutikker? Eller er det viktig med de dype og filosofiske tanker? Eller hva er viktig for deg? Det er mye man kan ta tak i og jeg har noen ider jeg vil spinne på, men jeg må tenke. Det som er viktig er at man tør å lytte, lytte til egne tanker og hva hjertet føler man bør ta for seg. Så jeg får se om pilen finner veien til rett plass. Så jeg skal ta med meg hunden på tur og så tenke, jeg tenker ofte best når jeg er i bevegelse.

Neste søndag

1 uke igjen. 1 enkel uke som sikkert raser av sted, og jeg står her som en hodeløs kylling. Og drar meg i håret pga at jeg ikke henger med. Hva skjer liksom? JO det skal jeg fortelle deg. Om 1 uke så tenner vi det aller første adventslyset i 2019. Tenkt på det?  Hvert år bestemmer jeg meg for når jeg ser rakettene fare opp mot himmelen og fargelegger den så vakkert at jeg skal aldri bli så hengende etter, og inni meg er nyttårsløftene at jeg skal bli bedre, aldri mer liksom.. Så kommer påsken, sommeren, og ungene begynner på skolen igjen og så er det samme runddansen igjen. Det skjer like herlig hver eneste år. I år kommer mamma hit noen dager i den andre uken  i Desember  og da vet jeg at hun kommer til å være rene slavedriveren…. haha kjenner lusa på gangen. Fordelen er at huset skinner mer enn adventsstjernen da, men likevel. Phuuuuu, jeg vet hvordan det blir. Men men det er jo godt det også da.  Så i dag har jeg puslet litt men jeg syntes ikke jeg kommer i boks noen  gang. Kan det bety at jeg eller vi har for mange ting? Jeg vet ikke, men det får jeg se på.  Det går ikke så fort om dagen pga at ryggen min har låst seg, så jeg må ta det bit for bit, ja jeg gjorde det før også men det føles som om det går enda saktere nå. Men jeg må bare vise dere noe. Jeg bruker jo nettet mye til å finne bilder, hvis ikke jeg har mine ting klart eller tilgjengelige, og søkte på den vanlige siden min www. pixaby.com og jeg har lyst på en ny advents dekorasjon/ adventslysestake eller hva man skal kalle det for, og fant denne her: Tenk på denne med lilla lys og litt sånn enkel pynt? Jeg tar meg selv i å tenke at dette av og til føles så feil at jeg skal glede meg så til jul, men jeg gjør det. Jeg tror det ikke bare kommer av at jeg ikke feiret denne som liten men mer at jeg liker alle lysene , alle menneskene som til tross for stress og full fres hele tiden smiler på en annen måte, de hilser og man ser at det er en annen atmosfære. Jeg vet ikke. Men jeg vet at for mange er det falske smil, de går fra butikk til butikk å prøver å se hvor de har billigst mat, gaver osv….. så tiden vi har foran oss er ikke like lett for alle. Men det er heldigvis sånn at folk har en annen innstilling i  høytider for å hjelpe noen som trenger det. Og det er jo knall bra.  I dag er det jo den 24.11 og det betyr 1 måned til jul. Det strammer seg til kjenner jeg, og jeg vet at det blir som det blir. Vi må bare ta oss tid til å senke  skuldrene- bli med på det dere også. Senk skuldrene.

23. November 2019

Gradestokken viser 8,5 og det er ikke av den kalde sorten. Det er nesten som om man skulle tro at vi hadde hoppet direkte til påsken og våren, men det har vi jo slettes ikke. I dag hvis man ser på datoen så er det 4 uker til lille juleaften. Jepp, og jeg føler at jeg er som et barn der altså. Men det er ikke det jeg planla å skrive om, når jeg tenker meg om så har jeg ikke noen plan i dag i det hele når det gjelder hva jeg skal skrive om, noe som egentlig er ganske så vanlig for meg føler jeg, og det er kanskje derfor jeg ikke får de beste innleggene, eller at de blir som jeg vil eller så for meg. Ja for en ting er sikkert, jeg kommer aldri til å kunne skrive en eneste bok. Selv om jeg har min erfaring i livet eller livserfaring som det heter så er det sånn at jeg ikke ser noen grunn for å lage en bok om det. Selv om det er visst ganske så populært hos bloggere.  Men jeg skal ikke skrive bok. Har dere noen planer for dagen i dag da? Nå i dag er det litt sånn typisk jærsk vær… les regn så da blir det inne dag. Mannen skal en tur på jobb mest sannsynlig mens jeg er i gang med dette her. Jepp, det er på tide å vaske og stryke juledukene. Vi har ganske mange av de så det tar litt tid men, jeg kommer i mål. En del duker er dessverre preget av mye bruk og over lang tid slik at de er ødelagte og det er nesten litt sånn ” sorg” å hive de, men når de er ødelagt, nei da er det ikke mye bruk for de. Har dere begynt med vask av juleduker osv…..? Her er det i hvertfall i gang sånn smått om senn. I dag er det litt sånn sløve/ rydde/bake/kose dag, så vi får se hva som skjer, tar bit for bit og det blir som det blir. Jepp jepp. Men nå er det å få vasken ferdig. Snakkes

Nå legger jeg meg til lading

Bildet er lånt fra www.pixabay.com. Ja da er denne dagen mer eller mindre over og jeg hører at senga roper på meg. Hodet er ikke fullt av tanker og det betyr jo at jeg får sove håper jeg. Har egentlig litt behov for en god søvn nå, det å bråvåkne pga forsovelse, det er noe realt dritt, det henger i kroppen det altså.  Men men nå er det bare å bli ferdig på kjøkkenet og så legge meg. Jeg er ganske så kokt. Ikke at det har vært en travel dag i dag men at jeg måtte og må bli ferdig. I dag fikk jeg gjort noen gode avtaler også  så det blir en tipp topp spennende desember måned. Og jeg skal som jeg har sagt mange ganger, nyte hvert et øyeblikk for plutselig er det vekk.

Sov godt folkens så snakkes vi i morgen